 |
De finske skoger
2010-03-08
10 mil fra Helsinki ligger Lahti - en by med ca 100 000 innbyggere. Lahti har store tradisjoner for vintersport, og særlig de nordiske grenene. Som arrangører av VM i 2001 huskes de kanskje best for den store dopingskandalen som rammet "hjemmelaget". I år arrangerte de "Skidspelen" for 85.gang, samtidig som de ligger inne som kandidat til Ski-VM i 2015. Med andre ord var det en meget rutinert arrangør som møtte oss i øst!
På en helg i Lahti skjer det mye. To langrenn, 2 hopprenn og 2 kombinertrenn. Som tilskuer er det med andre ord mye å få med seg, og arrangementet rundt det sportslige holder også høy standard. Åpningsseremoni, finske duskedamer i turkis og sølv, fyrverkeri og speaker på minst 3 språk er endel av pakka.
Lahti inviterte til folkefest med tsrålende vintervær. Rundt 6 kalde grader, hvit og fin snø, faste spor, harde løyper, stort stadion, og sol fra blå himmel. Et skår i gleden for hjemmepublikum var kanskje at de kvinnelige finske langrennsessene Virpi Kuitonen og Aino Kaiso Saarinen skiltet med sitt sykdomsfravær. Men så fikset Hannu Manninen en soleklar hjemmeseier i lørdagens kombinertkonkurranse.
For oss langrennsløpere var det duathlon på lørdag. 7,5km klassisk + 7,5km fristil for jentene. Løypene er noe av de hardeste jeg har gått i, men kvaliteten og føret var av toppklasse. Jeg hadde høyt startnummer, og brukte derfor endel tid på å komme meg frem i feltet. Jeg holdt brukbart følge på klassiskdelen, og kom inn til skibytte som nr 8 - bare 17 sek bak tet. Men så var det det med å bytte ski... Det tekniske byttet med å ta av å på ski og staver går bra, problemet oppstår når jeg begynner å skøyte. Jeg blir stiv med en gang!! Derfor hadde jeg ingen mulighet til å følge Marthe Kristoffersen og Kristin Størmer Steira som lå i samme gruppe som meg. Første runden skøyting (3,75km) er noe av det værste jeg har gått i år. Det var rette knær og lite kraft i en veldig krevende løype. Løperne bare fosset forbi meg!! På siste runden kom det seg imdidlertid litt, og når det nærmet seg mål hadde jeg krefter til å være med på rykket som gikk i min gruppe. Også vant jeg spurten og ble nr 12! Det gir litt selvtillit. Så får jeg ta med meg at jeg må trene litt på duathlon før jeg evt skal gå noen store konkurranser i den øvelsen. Dette var min første duathlon i år...
Tidenes laginnsats på lørdag, med norske jenter på 1., 3., 5., 8., 12., 15., 23. og 26.plass, gjorde at jeg havnet på 2.laget på søndagens stafett. Men så var jeg så heldig at jeg fikk gå 1.etappe. Jeg elsker den etappen - fellesstart, høy fart, taktikkeri og høy spenning. Jeg var ikke så pigg denne dagen, men 5km er mer min nisje, så jeg kjempet meg inn til veksling rett bak tet og 1.laget til Norge. Denne stafetten viste virkelig hvilken bredde norsk kvinnelangrenn har! Etter 3,5 etapper var det 2 norske lag i tet! Men Marit på siste etappe på 1.laget er det jo ingen andre som kan matche, uansett flagg på brystet. 1.laget vant til slutt stafetten - vi ble nr 5! Men det var ikke langt opp, så vi var veldig fornøyde!! Vi viste at det finnes mange gode stafettløpere i Norge! Det kommer ikke til å bli noen lett jobb å velge ut 4 til mesterskapsstafetter i fremtiden heller!
Så var det bare å pakke sammen sakene sine i solskinnet i Lahti, mens vi heiet på de norske lagene i guttestafetten. Etter en god lunsj ble det bussing til Helsinki, venting pga forsinkelser, flytur, nok en busstur, litt gange, en liten biltur, en nøkkel i døra og deilig eplekake med is hos mamma og pappa:-)
Nå er det straks tid for en skitur med teknisk trening. Skal sjekke nye stadion i Kollen :-) den ytterste delen av løypa har jeg gått flere ganger enn noen andre...
Ikveld er det skikurs for Milsluker'ns kunder. Siste prep før Birken! Det blir noen kvelder med det denne uka!
Tips en venn
Skriv utI media:
 |
 |
 |
 |
Nettstedet er laget av Nettinfo AS med CustomPublish CMS.